3 spennende retninger for mat på nett

IT og internett har nå i flere tiår dundret og smyget seg gjennom samfunnet, økonomien og livene våre. Det er nyttig å tenke på omveltningene IT har ført til som en revolusjon i to bølger.

Først kom datamaskiner – kompjuetere – maskiner som kunne gjøre beregninger tusener av ganger raskere enn mennesker. Disse maskinene var dyre og vanskelige å programmere og bruke. Men etablerte bedrifter og bransjer kunne utnytte dem i enorm grad, og gjøre deres prosesser mye raskere og mer effektive.

De tidligste brukerne av datamaskiner var bank- og finansnæringen. For dem lønte det seg å investere millarder av kroner for å gjøre tusenvis av beregninger automatisk. Deretter begynte gigantkonsern og myndigheter å gjøre samme store investeringer for å la datamaskiner gjøre det samme hvermannsen idag kan gjøre med et Excel-ark.

I denne bølgen av IT-revolusjon ble de etablerte enda mer etablerte. Banker kunne kvitte seg med filialer og ansatte. Konsern kunne kvitte seg med sekretærer, regnskapsførere og annet personell som gjorde oppgaver datamaskiner kunne gjøre mer effektivt.

Den andre bølgen av IT-revolusjon var internett og hjemme pc-er (og kort tid etter smarttelefoner). Denne bølgen snudde alt på hodet. Plutselig var det ikke bare de etablerte som kunne gjøre store investeringer som dro mest nytte av teknologien. Nå kunne hvem som helst starte sin egen butikk, egen avis, og i prinsippet en egen bank.

Diagram over nettverseffekter for forskjellige selskaper.

I disse dager snus media, handel, utdanning, jobb og andre deler av samfunnet vårt på hodet. Alt på grunn av internett. De største selskapene i verden er nå internettselskaper som ikke eksisterte for 20 år siden, og som var umulig å forestille seg eksistere for 40 år siden. Programvaren spiser verden og den har fortsatt god apetitt. Selv om vi kanskje er for opptatt med livene våre til å tenke over det, så raser revolusjonen fortsatt gjennom samfunnet vårt.

Dagligvarer og mat

I lys av dette ser vi på dagligvarer og mat. Denne bransjen har ikke ennå blitt "disrupted" av internett. Dagligvarerevolusjonen skjedde på 50-60-70-tallet da store kjeder tok over små kolonialhandlerier, slakterier, grønnsakshandlere, bakere, røkerier osv. Disse kjedene har siden da bare forankret sin posisjon som dominerende. De er blitt færre, grunnleggerne er blitt rikere, vi er alle deres kunder og de har mer makt enn før.

Bare den første delen av IT-revolusjonen har svøpt gjennom denne bransjen. Databasesystemer, dataanalyse, ordre- og lagerhåndtering og andre ikke-sexy teknologier brukes til sitt fulle av gigantene i denne bransjen. Ja, bare å styre et selskap som Norgesgruppen, Coop eller Rema ville ikke gått uten gammeldagse IT-systemer.

Den andre delen av revolusjonen, den med internett og smartphones sliter fortsatt å finne sin plass i matbransjen. Ja, vi har dagligvarer på nett, men det ikke ikke akkurat disruptivt. Det er bare det samme som før foran en skjerm. Forretningsmodellen er den samme og den er ikke transformativ for hvordan vi handler.

Vi skal nå se på 3 konsepter vi har idag som i større og mindre grad kan utfordre bransjen.

1. Dagligvarer på nett

Skjermdump av kolonial.no Dette er som sagt ikke særlig innovativt eller transformativt. Det å bestille varer fra et lager er noe man har kunnet gjøre siden telefonen ble oppfunnet, slik at man kunne ringe kjøpmannen og bestille varer.

Det at alle er på internett og IT-systemer har selvfølgelig gjort prosessen mye mer effektiv og tilgjengelig. Men i bakgrunnen er det det samme som skjer som alltid har skjedd. Et selskap har ett eller flere lagre rundt omkring i landet. Det sendes en bestilling, noen mennesker går og finner varene som ble bestilt og legger dem i en pakke. Pakken kjøres til en adresse i nærheten i løpet av et par dager. Utvalget og prisene er mer eller mindre like de som allerede finnes i fysiske varelagre.

Varelagre og den høyt effektive dagligvarebransjen

Dagligvarebutikkene vi har idag er ekstremt effektive. Det er ingen bransjer som har så lave marginer som dagligvarebransjen, og det er imponerende hvor få ansatte som kan drive en svær butikk. At vi kaller dem butikker er nesten feil bruk av ordet. De er heller selvbetjente varehus. Foruten å sitte i kasse er de ansatte i praksis lagerarbeidere som stort sett jobber med å fylle opp hyllene. Med selvbetjeningskasser vil dette fenomenet forsterkes enda mer.

Kundene går selv inn på lageret og plukker varene de skal ha, helt gratis! De kjører dem til og med hjem selv. En bedrift som kolonial.no må ha egne ansatte som skal ha lønn og feriepenger for å gjøre det kunder er vant med å gjøre selv.

Nettbutikk versus fysisk butikk

Amazon begynte som kjent først med å bare selge bøker, fordi bøker er den perfekte varen å selge på nett. Mat er derimot kanskje den verste varen å selge på nett. Man ønsker gjerne å se og lukte det man kjøper. Man vil gjerne gå rundt og se om det er kommet noe nytt og spennende. Matbutikker er overalt, og man kan enkelt stikke innom en i løpet av dagen uansett. Spesielt nå som man kan hente pakker, sende brev o.l. der også.

Det er med andre ord ikke i det hele tatt opplagt at det å handle slike varer på nett er bedre for kunden eller bedriften. Det er hvertfall vanskelig å forstå hvordan det skal fungere i lengden med mindre det er betydelig dyrere å handle på nett enn å besøke et varelager selv.

2. Matkasser

Matkasser fra Kokkeløren.

Matkasser er et ganske innovativt og originalt produkt. Det ligner mer på typiske internettprodukter i at man abonnerer på en spesifikk tjeneste fra et selskap som gjør denne tjenesten bedre enn en enkeltperson kan gjøre selv. Dessuten slipper man å bruke hjernesykler på noe så mundant som mat. Det er "food as a service".

Matkasser drar ikke så mye nytte av IT og internett. Denne tjenesten kunne fint fungert helt analogt på samme måte som melkebilen gjorde i sin tid.

Adams Matkasse og Godt Levert har drevet aggressiv markedsføring for å bli dominerende på dette området i Norge. Det er godt mulig et slikt abonnement vil bli noe av det første som går hvis økonomien her til lands blir litt trangere en dag. Om matkasser er kommet for å bli har vi ikke nok data om tilgjengelig her til å konkludere om.

3. Direkte fra bonden

Skjermdump av dyrket.no

Den kanskje mest spennende trenden for de matinteresserte er mulighetene for å kjøpe direkte fra bonden over nett. Vi nordmenn har i stor grad kollektivt kvittet oss med småutsalg av den typen som er mer vanlig på kontinentet og enda fjernere strøk. Dette til fordel for vår svært effektive dagligvarebransje.

Vi bor ikke veldig tett i Norge, så det er sort sett kun byer som har hatt eget slakteri, ysteri, røkeri osv. Og disse spesialforhandlerne har vært noe for spesielt interesserte, da folk flest handler alt på super'n.

Med internett får vi en spesiell evne til å koble folk med samme interesser og behov sammen. Denne typen "matchmaking" gjør det kanskje mulig for bønder og produsenter i nærområdet å finne de rette kundene, eller omvendt. Tidligere har bønder nesten vært tvunget til å selge sine råvarer til større leverandører. Det funker fint i visse tilfeller, men nå har man altså et valg.

Tjenester som dyrket.no satser på å koble lokale matprodusenter med spesielt interesserte kjøpere. Etter å se sett litt virker det fortsatt litt dyrt å handle der. Jeg hadde kanskje trodd at man ville få lavere priser ved å kutte mellomleddet. Men det er kanskje sånn at kvalitet koster. Eller kanskje markedet ennå ikke er modent til å nå høy effektivitet.

← Til alle artikler